Gjør korkonkurranser godt?

Som administrator i Norges Korforbund Hordaland og som kordirigent, er, og har jeg i mange år vært en ivrig deltaker i korkonkurransesammenheng.

Hvorfor? Hva gjør konkurranse godt? Hva er en korkonkurranse for noe?

For meg er musikken alltid i sentrum. – og noe av det mest verdifulle for meg i mitt arbeid med kor, er ønsket og gleden over å lage musikk sammen, finne ut av musikk sammen, uten at «det perfekte» skal være et mål i seg selv.

Derfor tviholder jeg på at når kor jeg dirigerer skal delta i konkurranse, er det for å synge for andre, for å høre på andre og for å få gode tilbakemeldinger fra kyndige folk. Disse tilbakemeldingene kan igjen hjelpe oss til å finne nye veier inn i musikkens hemmeligheter. Nye opplevelser. Nye opplevelser sammen. For der er kor unikt. Med egen stemme, egen sjel og opplevelse. Ingenting er sterkere for meg enn sangere som musiserer sammen, forteller historien, skaper øyeblikket sammen.

Jeg er ingen tilhenger av kor eller musikere som spiller alt helt korrekt, hvor alt er helt presist og klart som glass. Joda, om du skulle lure: Jeg jobber også iherdig for at det skal klinge bra, misforstå meg rett. Forskjellen er bare den at målet er veien, ikke det perfekte. Målet er øvelsen. Målet er fremførelsen hvor vi rørte ved en streng hos noen blant publikum. De fikk ta del i det vi opplevde. Og ikke minst fikk vi som musiserende mennesker en opplevelse av sjøl å delta i noe større enn oss sjøl.

Derfor er jeg med i korkonkurranser: For å oppleve nye menneskers musikk, for å dele med andre, og for å oppleve å være en del av noe større. Noe som det ikke går an å regne seg fram til. Med song for ei betre verd. Kommer stadig tilbake til det. Det som er Norges Korforbund Hordalands motto. Ja, jeg tror verden blir bedre med sang. Virkelig.

Min utfordring, noe jeg har møtt noen ganger, er konkurransedeltakerne som deltar for å vinne. Ja, jeg er et konkurransemenneske. Misforstå meg rett igjen. Jeg synes det er stas å vinne. Jeg synes det er stas med gjeve plasseringer, og kan sukke når en god plassering ryker. – men det er ikke målet. Målet er ikke seieren. Målet er opplevelsen. – og i alle korkonkurranser jeg har vært med på opplever jeg at denne opplevelsen deles med mange, og når kor som blir plassert helt nederst i en konkurranse kommer bort til meg etterpå og er strålende fornøyde med sin opplevelse av deling av musikk og tilstedeværelse. Da er korkonkurranser noe jeg vil være med på.

Hvorfor kunne vi ikke da heller bare ha hatt festivaler? Jeg tror svaret er at en liker å strekke seg. Jeg tror det å jobbe mot et mål, hvor en sjøl betyr noe, sammen med andre, er bra. – og ja, en trenger kanskje litt press en gang i blant. En jobber for å kunne yte musikken det musikken fortjener, og for meg som jobber i amatørkorverdenen er konkurransene en fin ting å strekke seg etter. Fattelig, enkelt og forståelig. Vi jobber mot å prestere vårt ytterste der og da. For musikkens og opplevelsen skyld.

Plasseringa veit jeg ikke åssen det går med, og ja, jeg skal snart i ilden, med to kor: Osterøykoret og Vokalensemblet Skrik. Vi satser alt på tjene musikken det den fortjener og å dele dette med hverandre. Som en liten reklame til slutt kan jeg legge inn at vi er 25 kor som treffes til vennlig kappestrid i Grieghallen 8.-9.juni. Kanskje vi sees.