Dirigentens tanker om repertoaret på årets adventskonserter med Ole Bull Kammerkor – med «noen» sidespor…
For snart 5 år sida starta jeg sammen med en liten gjeng det som i dag er Ole Bull Kammerkor. Etter en mildt sagt turbulent avslutning med det koret jeg var dirigent for i 10 år, Vokalensemblet Skrik, som jeg hadde fantastiske opplevelser med, skulle jeg få muligheten til å gjøre det jeg hadde lyst til, velge repertoar selv, uten demokratiske musikkutvalg, selv velge fra det klassiske repertoar jeg var vokst opp med og som alltid har stått mitt hjerte nært.
– og hvordan har det gått? Hvor er jeg nå i min luksuriøse eller kanskje jeg skal kalle det bortskjemte tilværelse?
De som kjenner meg godt, veit at jeg for snart 20 år sida, i år 2000, hadde en opplevelse som flytta hele opplevelsen min av hva min rolle er. Min rolle som musiker, som musikant, som kordirigent, som sinnsvakt priveligert født i ett av verdens rikeste land. Jeg fikk en spillejobb i en begravelse, der jeg for alvor fikk oppleve at jeg sjøl som person ikke betydde noe, men det at jeg fikk lov til å være tilstede som musiker og bidra til at noen gjennom ufattelig sorg, kunne fryse tida, kunne slippe alle sine tårer løs, kunne tillate seg å gå i oppløsning. Musikken var det forløsende. Før min opptreden, var det en anspent stemning der alle var ufattelig triste, men det hele var, ja, hva skal jeg si, uforløst. – og så måtte jeg ta meg sammen, gjøre jobben min. – og hele forsamlinga knakk sammen etter innslaget. Jeg klarte å gjennomføre jobben min, og knakk sammen sjøl etterpå. – men i alle dager siden, i snart 20 år, har jeg vært ekstremt ydmyk når det gjelder én ting: Hvor utrolig priveligert jeg er, og hvor uvesentlig jeg er, men samtidig så utrolig heldig jeg er, som kan gjøre en forskjell i folks liv gjennom musikken. – men det er musikken som bringer oss sammen. Jeg gjør det jeg kan for å formidle og bidra til formidlinga.
Tilbake til kammerkoret som starta for snart 5 år sida. En av de tingene jeg tenkte på, var at jeg hadde gått meg lei av jule- og adventskonserter. Kanskje jeg kunne finne en måte å «slippe unna» på med det nye koret? Unngå advents- og julekonserter?
Tvert imot. På underlig vis er advents- og julekonsertene blitt årets høydepunkter. – også for meg. – for når går alle mulige folk på konsert? Jo, i jule- og adventstida. Kirker fylles til randen av folk som trenger et avbrekk i hverdagen. Et pusterom fra mas om alt fra plasthvaler til hvorfor vi har slutta å spise sauekjøtt.
– og vi trenger det. Vi trenger pusterommet. Jeg er så utrolig priveligert som har en jobb som er å skape disse pusterommene i hverdagene til folk. Korsangere som samles hver uke for å synge sammen, for å skape musikk sammen, for å lage et glimt av magi. – og for meg kommer det små glimt av magi på nesten hver eneste øvelse jeg har. – med alle kor jeg er dirigent for. Når noe klaffer, når taket løfter seg litt ekstra når noe vi har jobba med en stund plutselig sitter, når den vanskelige melodien plutselig gir en mening ingen av oss har opplevd før.
Nå i adventstida er et av øyeblikkene der vi vil dele våre opplevelser med alle andre.
Så var det valget av repertoar. Er det en luksus å kunne velge repertoar selv? Joa, det er det, men det er også krevende. Det stiller krav. – for her skal det ikke bare være noe som gir meg en opplevelse. Det skal være noe som gir sangerne i koret en opplevelse – og det skal være noe som gir publikum en opplevelse.
Jeg har lært meg å verdsette at jeg i to av korene jeg er dirigent for, Bergen Mannskor og Osterøykoret, har demokratiske musikkutvalg der alle medlemmene av utvalget får sin likeverdige stemme, der ikke alt hviler på meg – og jeg prøver, selv om jeg synes det krevende, å stole på meg sjøl (ja, fremdeles i samråd med noen rådgivende sangere) når det skal velges repertoar til Ole Bull Kammerkor.
Programmet som presenteres i år av Ole Bull Kammerkor, har noen av de fineste sanger jeg veit om skrevet for kor til advent- og juletid. O magnum mysterium av Francis Poulenc. O store under… Den enkle folketonen No koma Guds englar arrangert av en jazzmusiker i en slags klassisk framtoning der du hører jazzens inspirasjon. Ave Maria av Franz Biebl for mannskor. En riktig klassisk sviske…ikke skrevet for juletida – men flott er den. Mary’s Song av Knut Nystedt for damekor – kanskje kveldens mest utfordrende verk tonalt, og heller egentlig ingen adventssang – men den har passasjer som er så nære i både tekst og tone at jeg på øvelse lurer på om jeg takler det når vi skal øve. – eller Ola Gjeilo sitt mektige arrangement av en av de mest erkeengelske carols, God Rest You Merry Gentlemen – som tar pusten fra deg. – eller vårt meditative gjensyn med Pavel Tsjesnokovs Spaseniye Sodelal – fra den russisk-ortodokse kirke, et verk som for alvor stopper tida. For mange er Carol of the Bells – en ukrainsk folketone som nå er kjent fra alt fra filmen Home Alone til bakgrunnsmusikk på alskens kjøpesentere. En av de aller enkleste sangene, den svenske Strålande jul, var det en av mine mest trofaste publikummere som sa at hun bare «må ha» hvert år. Ja, den står også på repertoaret i år. Min gamle medsanger, komponisten Ørjan Matre har laget et nydelig arrangement av en til nå mer ukjent versjon av Eit barn er født i Betlehem. – men etter Ørjans arrangement kommer den nok til å bli en del av vår tradisjon.
Stille nacht – slik jeg har sett den for meg i mitt indre…i et arr av Gustav Schreck.
Jeg kunne bare ha fortsatt og fortsatt. Det er rett og slett mye flott musikk på adventskonsertene. Jeg innrømmer det. – og jeg gleder meg til å dele det med publikum.
Jeg ser også fram til klassikeren Julaften med Bergen Mannskor og Anne Grete Preus Når himmelen faller ned med Osterøykoret. – og mye, mye mer – men dette skulle liksom være en presentasjon av repertoaret på årets adventskonserter med Ole Bull Kammerkor.
På adventskonsertene 14.
desember kl. 15:00 og 18:00 med Ole Bull Kammerkor får du også høre
A hymn to the virgin – av Benjamin
Britten
Susanni – av Richard Rodney Bennett
Ubi Caritas og Tota pulchra es – av Maurice Duruflé
Hodie Christus natus est – av Francis
Poulenc
Vzglyani siuda – en russisk
tradisjonell julesang
I denne søte juletid – i arr. av Trond
Kverno
Deilig er jorden – i arr. av Thomas
Beck
Den franske julesangen Les messages des Anges
– som du tenker du har hørt før når du hører den…
Maria Durch ein Dornwald ging – i
arr. av Günther Raphael
– og den spanske folketonen A la nanita
nana – i et arr av Norman Luboff.
Velkommen til konserter med
Osterøykoret 5. desember kl. 18:00 i Hosanger kyrkje
8.
desember kl. 18:00 i Haus kyrkje
Billetter på ticketco.no
Ole Bull Kammerkor 14. desember kl. 15:00 og 18:00 i Mariakirken
Billetter på VIPPS: Ole Bull Kammerkor / #538869
Bergen Mannskor 12. desember kl.
19:00 i Mariakirken og 23. desember kl. 22:00 i Åsane gamle kirke. Billetter på
ticketco.no
Vokalensemblet Skrik (neida, ikke med meg som dirigent, men med Christian Holter!) 18. desember kl. 20:00 i St Jakob kirke. Billetter på ticketco.no
God advent!
Jon