En rastløs sjel…

Jeg tenker på mye. Ofte surrer det godt oppi huet. Skramler omkring. (Kvasi-sitat fra Die Hard 4.0) Nå er det familie på alle kanter som er gjenstand for mye av surringa. Ulike liv. Svigerinne som bor i Qatar fikk aha-opplevelse på at alle folka rundt om på kloden lever sine egne, selvstendige liv, med egne tanker. «Det blir for mye å ta inn». Ja, enig. Det blir fullt. Skjønner godt at det renner over for noen. For meg handler det ofte om sortering. Sånn er jeg på et eller annet vis oppdratt. Veit ikke helt hvor i oppdragelsen det kom inn. Kanskje er det genetisk. I alle fall er sortering og systematisering ofte en vei ut. Eller en vei til å klare å holde noe på en armlengdes avstand. Slik at ikke alt ligger like langt framme i pannelappen. Noen ganger klarer jeg det ikke. Da ligger jeg halvvåken om natta mens planlegging av hvordan utfordringer surrer og går i huet. Tror egentlig jeg sover godt. Det er bare det at øyeblikkene med nattlig kverning i huet huskes så godt når morgenen kommer. Noen ganger er det bra. Da har alt løst seg i nattas mulm og mørke. Andre ganger blir det bare verre, gjør at alt sauser seg sammen. I løpet av mitt voksne liv (Fra jeg blei 18) har jeg blitt en film-avhengig. Elsker å se film. Elsker virkelighetsflukten. Ellers i livet er jeg til tider nesten helt hyperaktivt tilstede, og det blir vanskelig å skru av. Da er filmer utrolig deilig. Som en slags rus hvor jeg blir noen andre. Kjæresten min har noen ganger blitt en smule skeptisk på om det tipper over. Som f.eks. etter kinotur hvor jeg er nødt til å se meg sjøl i speilet for å få en bekreftelse på at jeg ikke er Bruce Willis eller Nicholas Cage. Ja, jeg lever meg skikkelig inn i filmer når jeg først tar dykket ned i andre liv. Den er en befrielse, og altså et avbrekk fra et hue på høygir. Bruker det noen ganger helt bevisst for å komme ned etter en aktiv kveld på jobb. Mitt dop. Går også til psykolog. Sjelden, men ja, en time i ny og ne. Synes det er verdt både tida og penga. Det var dagens drodl. Fikk anbefalt av en kollega for en tid tilbake å få meg blogg. Hun trodde kanskje det var mitt medium. Kanskje jeg kan få sortert litt her også….. Takk i så fall…. Hm….