Her hvor magien skjer…

Så er vi her igjen. Her hvor magien skjer. Magien i øyeblikket. Øyeblikket der komponistens ideer møter dirigenten. Dirigenten som møter sangere. Kor møter publikum. Folk som faktisk sitter og lar musikken strømme gjennom kroppen. Fysiske møter. Dirring i lufta. Ekte lydbølger laga av ekte folk som vil noe. Sangere og dirigent som vil fortelle en historie. – og vi trenger det. Vi trenger det nå. Vi trenger både det rommet som gir oss mulighet til å miste oss sjøl, slippe taket og vi trenger å få ut følelser av både fortvilelse, glede og følelsen av tilhørighet. Folk som møter folk og skaper øyeblikk sammen. Lange linjer fra tonen oppstår et sted inne i slåttekaren eller komponistens eller budeias hode. Vi trenger bruddet med en konstant informasjonsflom fra medier, enten det er internett, aviser, Facebook, Instagram eller hva det måtte være.

Vi som er så heldige at vi lever av musikken, bruker krefter å tid på å sette sammen program som der vi vil dele øyeblikk.

– og denne gangen skal jeg ta dere gjennom programmet vi (- og vi denne gangen, er Ole Bull Kammerkor) skal presentere for publikum. Her kommer det, i tilfeldig rekkefølge og med mer eller mindre planlagte kommentarer.

Ned i vester soli glader, en vakker folketone,  nå i ny drakt. Vi har nettopp hatt seminar med Mikael Hedne som har fordypet seg i folkemusikk og kor – og vi har fått noen aha-opplevelser som vi vil dele med dere – på konsert 3. april kl. 18:00 i Storetveit kirke. (Ja, det er usexy å putte reklamen inn så konkret, men akk…billetter får du på ticketco.no)

Ned i vester er en takk. En takk for arbeidskraft og glede, en takk for livet.

Pater Noster av Józef Świder, et verk som har fulgt oss siden koret blei stifta i 2015. «- men frels oss fra det onde…» Vi er blitt glade i verket, som byr på høydramatikk og klanger en kan drømme seg bort i.

Den dag kjem aldri, folketone arrangert av Klaus Egge – med en vakker tone og nydelig tekst av Aasmund Olavson Vinje. «… d’er du eg ser, deg i alt eg høyrer…»

– og sangerne leverer for tida. Vi har opplevelser på øvelser jeg håper at publikum også får glede av å ta del i. Opplevelser der symbiosen mellom kor og dirigent er maks, der alle musiserer sammen – og øyeblikk der vi slipper taket og lar musikken fly…

Surgens Jesus av Orlando di Lasso og Krist stod op af Døde, arrangert av Henrik Ødegaard. Vi har to helt vidt forskjellige verk, fra to ulike klangverdener, som har samme tekstlige innhold: Jesus som stod opp fra de døde. Fra di Lassos renessanse der hver stemme står selvstendig og kjemper om oppmerksomhet og sniker seg rundt vakre fraser. – og Ødegaard sitt folketonebaserte arrangement som lar oss svømme i små ornamenter og utagerende musisering der musikken fremdeles skapes hver eneste gang vi synger verket.

Snart kysser hun sin venn i rosenhagen – fra diktet «Profeten» av Inger Hagerup i et verk av Torbjørn Dyrud. Dramatisk og tenksomt på en gang. Han spår undergangen, og «…utenfor profetens kammer ….» høres «…lyden av en dempet pikelatter…» skildret musikalsk med små krummelurer av Torbjørn.

Peace I Leave With You, ikonisk verk av Knut Nystedt. – som tekstlig og musikalsk for meg kjennes både nært og vanskelig og fantastisk på en gang.

Den enkle klangen av Ubi Caritas av Ola Gjeilo.

– og ja, hva slags program er dette egentlig? Jo, vi skal gjøre det som mange ikke har kunnet gjøre på lenge. Vi skal reise. Vi skal til Irland og har satt sammen et program for å presentere ulik norsk kormusikk fra Grieg til i dag. – og noen av verkene som ikke er blant det norske, står på konkurranserepertoaret vårt, for det er både festival og konkurranse vi skal delta på.

Hvad est du dog skjøn – av Edvard Grieg. Trenger den mer presentasjon…?

Solbønn av Gjermund Larsen og Gunnar Eriksson – der teksten «Gud lat sola skina» gjemmer seg i starten av verket. – et virkelig svevende verk…

Konsertens kanskje mest dramatiske er Jerusalem av Egil Hovland. «Om bare også du idag hadde forstått hva som tjener til din fred.»

Bruremarsj av Jan Magne Førde – et lettbeint avbrekk.

Bestelanden, arrangert av bergenseren Ørjan Matre, et verk som virkelig jakter på å få deg til å få «foten» – eller som jeg, som bor på Osterøy, alltid tenker på, nemlig naboene som om kveldene tar fram toraderen så vi hører det over bakkene…

Så, om du vil være med på vår musikalske reise, er du hjertelig velkommen, og om du fremdeles leser og ikke har anledning til å ta turen, håper jeg du har fått glede av min drodling.