Category: Grønt liv

I am so infinitely sad.

Inside me there EiT wounds that do not heal.

I wonder if it is possible to fix it?

It was the story of the qualifiers.

Historia about us human.

About human living on this planet as if whole globe was….only our.

Berre my, only my.

Eg likes not forma payment.

Eg likes not people who believe that they in general knows better than others.

I struggle to find out what I'm supposed Gjere.

Now I've a small role in EiT political party.

Eit party where one thinks of our soil.

On those who come after us.

Yesterday losing eg in and shared EiT sad image.

Image of the kind no one will see.

Ein anguish with more than 30 and put Magen.

A beach anguish.

An open kval.

Good human endeavor benefitting agony out att sea.

A gong.

two gong.

Kvalen beach.

Kvalen beach.

What was wrong with agony?

Why would he not seem att sea?

So wherever he kill.

Some agony Wasted traces of human.

Traces of human.

What track should vera for you?

Eg Are Looking For Beauty.

Eg Are Looking For trøyst.

So core I remembered three easy minutes.

They Koblar eg desse between ein Kvale.

No host these three minutes put together to an image I'm not Klarar lip,no.

I am so infinitely sad.

Now I have been a member of both the presidency and the council board on Osterøy one year. Still no goal of any political career. It both is and was only one thing that has motivated me for this work: The battle for the planet we live on is also to be habitable and viable for future generations. - But what does this mean? Does that mean I think that we do not take care of it well enough as of today? Ja, it means. In the highest level. That means I really think we're going to face up to what is happening and how our luxurious lifestyle affects anyone other than ourselves. It affects people who do not have as much money as us. It affects us all through climate change, whether it is about more unstable weather, poles melting, water rising, the planet's biodiversity (diversity of species on Earth) which also affects us directly. us humans. This I believe, and I thought it long. When Nigel and I purchased electric car 13 years ago, there was extreme. It is no longer. Skeptics bombards us still with arguments that "electric car is also not environmentally friendly". Neither producing or conducting. Nei. It is not. It is not the solution. - But for me, this is about doing what little I can. Draw something in a direction where one makes it a can for it to turn in the right direction despite the fact that it can be difficult to find the right solutions underway.

I've had a great experience this weekend as a judge during the choral competition Corinth cup Steinkjer, but experienced again the same as I have experienced before and that commissioner for environment- and transport in Oslo did when she train to Barcelona with girlfriend. For how I went from Osterøy Steinkjer? Jo, with took. - And it did not go unnoticed in jest word accent during choir competition in Steinkjer.

– but why take the train? Your journey do not want to affect the climate. The plane goes anyway. - And power train uses is not only environmentally friendly.

Nei. Travelling requires energy. It is absolutely right. - And I do not think any aircraft diaper canceled just because of me alone, but now comes the final point.

I must do what I can, and for me it's not extremely in any direction to do what I can to help, to set the standard I think we must live by if we truly believe that the world swayed, to set an example that "it is possible". It is possible to toge from Arna to Oslo, from Oslo to Trondheim, from Trondheim to Steinkjer - and home again. If I really think that it is we humans that affect the soil in a direction that is not good for future generations, I can not wait for the politicians (jadda, know that I am among them now…) decides to close the air.

We must do our. I sleep on the train, I work on the train, read on the train, listening to music and looking at the snow out of the window. Observes minus nine Dovre right now.

Ja, if I believe that we humans are helping to make the soil to a place it becomes increasingly difficult to stay, I must do what I can with my little, small steps in a direction I now see that more and more people are taking.

When I in the presidency earlier this year suggested that we should work for environmental certification in the municipality, looked more by the Presidency at me. What is this? Miljøfyrtårn?

Nei, we are not extreme anymore, and it's not all aspects of getting a lighthouse certification which is the simplest, but for me this is about that when my days are numbered here on Earth, I could si yes, I made an effort. Ja, I could certainly have done more, men nei, my claim is now that it is not extremely taking the train from Arna to Steinkjer. It is extremely, is choosing fly again and again and again, whether in job- or holiday context when all factual knowledge suggests that flying is one of the worst sources of pollution we have and it helps that future generations can not enjoy the planet like us. Will you be the generation that "knew everything, but chose to ignore it "? It would not.

I do everything I can not to be fanatical or alarmist, for I do not think anything on. What I believe in, is that many people together can make a difference and that we who live here in Norway have the chance to do our.

Therefore diaper I for a year sida politician. On my little show, I try to put the environment on the agenda. For mine barn, for others in the world.

– og ja, if you are still thinking of the long train journey my: Of course I do it also because I hope someone reads it and maybe once or twice selects train in front of airplane, choose a smaller flight. Together we are many…

Nå har jeg ikke tatt meg tida til å skrive her på lenge. Det går i ett, eller hvordan man skal si det. Så akkurat et lite klipp på nett fra en som i konfirmasjonen bruker 65 år gamle sko fra sin far i konfirmasjonen. http://www.bt.no/folkivest/3587295

Noen ganger har jeg lurt på om vi er aleine i denne verden om å bruke ting om igjen og om igjen, men jeg tror vi egentlig er ganske mange. Det er bare det at verden har skjena litt ut til den ene sida.

Et eller annet sted på veien spora noe av. Det starta vel allerede på begynnelsen av 1900-tallet når tekstilingeniører lagde tynne strømpebukser som var så solide at en kunne taue biler med dem. Hvordan skulle de tjene penger når klærne ikke gikk i stykker? Så har det sneket seg inn bit for bit i alle typer industriuer, og så sitter vi her, nesten 100 år seinere, og skjønner ikke helt hva som skjedde. Hvorfor går klærne så fort i stykker? Ja, det er sikkert hard brukt.

Nei, det er ikke der feilen ligger. Dette er bevisst satsning på penger i stedet for å satse på at verden skal bestå, i stedet for at langsom tid skal kunne eksistere, at ting faktisk varer og varer.

Da jeg gifta meg i 2006 var det i pappas gamle dress. Den blei skreddersydd til ham rundt 1963… – og jeg bruker den fremdeles. Den trenger litt bøting fra tid til annen, men stoffet er godt og dressen er stadig solid…

Når vi nettopp var i konfirmasjon, var sjuåringen ikledd kanskje et av familiens fineste antrekk, nemlig pappas (min pappa) matrosdress, sydd av skredder Bøler på Grorud rundt 1950. – og ja, den virker fremdeles… (har fått tillatelse av sjuåringen til å legge bildet på nett)

Tenk over det neste gang du kjøper klær i butikken. Er det laga for å vare i tre generasjoner, eller må det kastes neste gang noen snur seg i døra?

 

 

I dag skal jeg ikke skrive selv på bloggen, men vil sitere min gode venn Jan-Erik Baadsvik etter et innlegg han hadde på facebook tidligere i kveld. Selv er jeg opptatt av at en ikke må få søndagsåpne butikker bl.a. på grunn av økt forbruk, men Jan-Erik skriver om andre ting, og han skriver godt. God lesning:

“Nei, Erna. Søndagsåpent gir ikke hver enkelt familie større frihet. Det gir arbeidsgiverne i handelsbransjen større frihet til å begrense sine arbeidstakeres frihet.

Men når du først er i gang, hvorfor begrense søndagsåpent til handelsstanden? Hva med offentlige instanser? Søndagsåpne skoler, NAV-kontorer, tilsynsetater, domstoler, departementer og storting for eksempel!

Skal du fremme valgfrihet og konkurranse bør du dessuten angripe dette store, sorte, ineffektive hullet vi kaller natt! Det er jo ikke særlig mye valgfrihet i det at mesteparten av samfunnet går og legger seg litt ut på kvelden, og til og med ligger og er uproduktive i 6-8 timer! Innfør skiftordning for hele samfunnet 24-7-365. Det vil gi mye bedre utnyttelse og mindre periodisk stress (type rushtrafikk) av areal, ressurser, infrastruktur og tid. Og tenk så mange flere undersåtter du kan møte og tjene som statsminister når du ikke er begrenset av folkets hang til å sove om natten og gjøre hva de vil på søndager.

Døgnåpent samfunn, året rundt! Da snakker vi valgfrihet og konkurranse!

(I facebook-kommentaren blir det så påpekt at Venstre ikke er opptatt av søndagsåpne butikker, men at staten ikke bør bestemme over åpningstider, men kommunen. Da skriver Jan-Erik videre.)

Jeg ser, og anerkjenner presiseringen. Men Venstres argumenter for lokalbestemt søndagsåpne butikker er også like gyldige for lokalbestemt døgnåpent samfunn. Hvis kommunen vil innføre skiftordning og døgnåpent for alle kommunens aktører, både offentlige og private, så antar jeg det er ok for Venstre. Om Bergen kommune skulle finne på å vedta å snu døgnet, og innføre normal arbeidstid 23-07 for alle kommunens aktører antar jeg det er i lokaldemokratiets og Venstres ånd. At det er noe upraktisk at Bergen har en annen døgnrytme enn resten av landet antar jeg er underordnet. Og hvorfor ikke døgnåpne skoler med to valgfrie fridager i uken for hver elev? Ikke så praktisk for læreren som skal sørge for kontinuitet i undervisningen, men i lokaldemokratiets navn må vel kommunen kunne vedta det, om det politiske flertall sier så?

Jeg er for et sterkt lokaldemokrati, men mitt poeng er at ikke alle samfunnets aspekter egner seg for lokal selvbestemmelse. Og langt mindre å overlates til næringslivets kapitalistiske forgodtbefinnende. Åpningstider, samfunnsrytme og arbeidstakerrettigheter mener jeg handler om en type frihet som virker best under definerte og felles nasjonale rammer. En felles hviledag er en slik ramme som jeg helt klart mener det er statens oppgave å verne om. Jeg mener en felles hviledag gir større personlig frihet enn å bli underlagt arbeidsgivers skiftordning. Jeg tror også det er bra for nasjonalt samhold, kulturell utvikling og den generelle folkehelsen å ha en samfunnsrytme og en felles hviledag å forholde seg til. Natten, helger med søndagsfri, faste høytider og helligdager mener jeg er med på å styrke en samfunnsfremmende rytmefølelse og personlig frihet.

Mennesket er vanedyr. Jeg tror de aller fleste trives med at helgen kommer til fast tid hver uke. Også butikkansatte. Så anerkjenner jeg selvsagt at mange yrker, som innen store deler av helsevesenet og ulike beredskapsfunksjoner, ikke har mulighet til å opprettholde den samme rytmen. Disse må ivaretas på andre måter, men også blant dem tror jeg det settes pris på en fast nasjonal rytme og stillestående søndager.”