Categories
Livet Musikk

Musikksnobberi?

Halfdan Bleken går til selvangrep på et av mine favorittprogram på radio. Jeg syntes det blei litt trøblete, og skreiv dette i hui og hast på en venninnes fjesbokside:

Les først:
Halfdan Blekens selvangrep.

– og så min drodl:
Kjenner at jeg blir veldig dobbel når jeg leser dette. Jeg er en av dem som har sverget mitt musikantliv så langt til amatørmusikken, bl.a. med begrunnelse i at dette har gitt meg et nærere og mer ærlig forhold til musikken enn den jeg opplevde blant musikerstudenter og profesjonelle musikere. Dette var jo min personlige opplevelse, og hadde ikke nødvendigvis noe med hva disse profesjonelle faktiske la i det de fremførte/øvde inn. På den annen side har jeg lytta til programmet Blindebukk med stor glede fordi det har gitt meg morsomme og nye tanker om sider av musikken jeg sjøl ikke hadde tenkt på. Jeg synes Bleken kompliserer det hele ved å hevde at det er en sirkel av løgn. For meg er det i musikkens natur å drodle omkring ulikheter og glede/skuffe seg over ulike versjoner. Dette gjør man like mye i popverdenen som i den klassiske. Det at en musikkpersonlighet mener at Stravinskijs egen versjon av Vårofferet var “helt” gal gjør vel ingenting. Som dirigent sjøl har jeg uttallige ganger servert versjoner, så vel på konsert som i opptak som har vært “mine” versjoner som jeg har stått for uten at det nødvendigvis var slik jeg ønsket dette fremført. Det kan handle om rammer og tilfeldigheter og kanskje Stravinskij var i det humøret den dagen. Nei, ikke ta disse Blindebukkdeltakerne så alvorlig. Jeg tror det er der problemet ligger. Ikke i hva deltakere, ypperlige musikere sier, men hva Bleken og andre legger i det som blir uttalt. Det er jo ikke så farlig, eller…. – og det er jeg enig med Bleken i. Det er vel kanskje det han mener, at de ikke skal ta seg selv så høytidelig, men er det de som gjør det, eller er det tilhørerne (- og programlederen) som skaper denne høytideligeten…. ?? Det står ikke på liv og død, men musikken er en så stor berikelse for mennesker i dette lille livet vi har på jorda at jeg er tilhenger av at kunstmusikken skal få støtte i kroner og øre sjøl om jeg sjøl tilhører den breie folkebeveglesesdelen av den norske musikkverdenen. (Er det dette man kaller “Stream of consciousness“…?)

Categories
Kor Musikk

Pop versus kor

Her er enda et videklipp av Vokalensemblet Skrik fra korkonkurransen In… Canto Sul Garda: Voi Voi, Elgøen/Edenroth. Vår konkurransedeltakelse i klassen pop resulterte i mange diskusjoner i ettertid om hva pop-kategorien egentlig inneholdt, da den annonserte vinneren, et kinesisk kor etter våre bebereper sang lite og showa mye. De serverte et godt pop-show, men var det god korsang i tillegg? Var dette en korkonkurranse med pop som tema eller var det en pop-konkurranse hvor en kunne synge litt om en ville? Vi er fremdeles ikke helt kloke på hva arrangøren, Interkultur mener om dette, men har formulert et lite spørsmålsbrev. Skrik klager ikke på resultatene, men ønsker jo å delta der vi hører hjemme. Vel, lydforholdene på vedlagte klipp, og forsåvidt i salen var ikke de aller beste, men her er i alle fall Voi Voi:

Vokalensemblet Skrik synger Voi Voi i Riva del Garda

Categories
Kor Musikk

Dirigentpris i Riva del Garda

Det var utrolig kjekt å få dirigentpris for konkurransedeltakelse med Vokalensemblet Skrik i oktober. Vokalensemblet Skrik var med i to kategorier i korkonkurransen In… Canto sul Garda, og gikk hjem med to 3.plasser og én dirigentpris. Noe av det som også var stor stas, var at poengsummen Skrik fikk i sakral klasse var en av de høyeste noe norsk kor har fått i Interkulturs konkurranser. De har holdt på i en tjue års tid med samme poengsystemet for å prøve å gjøre det sammenlignbart fra konkurranse til konkurranse. Vi som har vært med å arrangert denslags veit at det ikke er helt mulig, det vil uansett bære stort preg av hver enkelt dommers smak og behag og bruk av skalaen, men moro var det lell!

Vokalensemblet Skrik i Riva del Garda