Kategorier
Aktuelle temaer Grønt liv Livet

Uendeleg trist

Eg er så uendeleg trist.

Inni meg er det eit sår som ikkje gror.

Eg undrast om det er mogleg å fiksa det?

Det var den historia om kvalen.

Historia om oss menneske.

Om oss menneske som lever på denne kloden som om heile kloden var….berre vår.

Berre min, berre mitt.

Eg likar ikkje formaningar.

Eg likar ikkje folk som meiner at dei på generelt grunnlag veit betre enn andre.

Eg slit med å finna ut kva eg skal gjere.

No har eg ei lita rolle i eit politisk parti.

Eit parti der ein tenkjer på jorda vår.

På dei som kjem etter oss.

I går gjekk eg inn og delte eit trist bilete.

Bilete av den typen ingen vil sjå.

Ein kval med meir enn 30 posar i magen.

Ein stranda kval.

Ein open kval.

Gode menneske freista å hjelpa kvalen ut att i havet.

Ein gong.

To gongar.

Kvalen stranda.

Kvalen stranda.

Kva var gale med kvalen?

Kvifor ville han ikkje ut att i havet?

So vart han avliva.

Inni kvalen ligg spor av menneske.

Spor av menneske.

Kva spor skal vera etter deg?

Eg leitar etter skjønnhet.

Eg leitar etter trøyst.

So kjem eg i hug tre enkle minutt.

So koblar eg desse med ein kval.

No vert desse tre minutta satt saman til eit bilete eg ikkje klarar sleppe.

Eg er så uendeleg trist.

Kategorier
Aktuelle temaer Grønt liv Livet

Å være eller ikke være…

Nå har jeg vært medlem av både formannskapet og heradsstyret på Osterøy ett år. Fremdeles uten mål om noen politisk karriere. Det både er og var kun én ting som har motivert meg til dette arbeidet: Kampen for at planeten vi bor på også skal være beboelig og levedyktig for framtidige generasjoner. – men hva betyr dette? Betyr det at jeg mener at vi ikke tar vare på den godt nok pr dags dato? Ja, det betyr det. I aller største grad. Det betyr at jeg virkelig mener vi skal ta inn over oss hva som skjer og hvordan vår luksuriøse livsførsel rammer andre enn oss sjøl. Den rammer folk som ikke har så mange penger som oss. Den rammer oss alle gjennom endringer i klimaet, enten det handler om mer ustabilt vær, polene som smelter, vann som stiger, klodens biodiversitet (mangfoldet av arter på jorda) som også rammer oss direkte. Oss mennesker. Dette tror jeg, og jeg har trodd det lenge. Da Silje og jeg kjøpte el-bil for 13 år sida var det ekstremsport. Det er det ikke lenger. Skeptikere bombarderer oss fremdeles med argumenter om at ”el-bil er heller ikke miljøvennlig”. Verken å produsere eller å drive. Nei. Det er den ikke. Den er ikke løsningen. – men for meg handler dette om å gjøre det lille jeg kan. Trekke noe i en retning der en gjør det en kan for at det skal vri seg i riktig retning på tross av at det kan være vanskelig å finne de riktige løsningene underveis.

Jeg har hatt en flott opplevelse i helga som dommer under korkonkurransen KoriNT-cup i Steinkjer, men opplevde der igjen det samme som jeg har opplevd før og som byråd for miljø- og samferdsel i Oslo gjorde da hun toget til Barcelona med kjæresten. For hvordan reiste jeg fra Osterøy til Steinkjer? Jo, med tog. – og det gikk ikke upåaktet hen i spøkende tonelag under korkonkurransen i Steinkjer.

– men hvorfor tar du tog? Din reise vil jo ikke virke inn på klimaet. Flyet går jo uansett. – og strømmen som toget bruker er jo ikke bare miljøvennlig.

Nei. Å reise krever energi. Det er helt riktig. – og jeg tror ikke noen fly blei kansellert bare på grunn av meg aleine, men nå kommer endelig poenget.

Jeg må gjøre det jeg kan, og for meg er det ikke ekstremt i noen retning å gjøre det jeg kan for å bidra, for å sette standarden jeg mener vi må leve etter om vi faktisk tror at verden lar seg påvirke, for å statuere et eksempel på at ”det går an”. Det går an å toge fra Arna til Oslo, fra Oslo til Trondheim, fra Trondheim til Steinkjer – og hjem igjen. Dersom jeg virkelig tror at det er vi mennesker som påvirker jorda i en retning som ikke er god for framtidige generasjoner, kan jeg ikke vente på at politikere (jadda, veit at jeg er blant dem nå…) vedtar å legge ned flytrafikken.

Vi må gjøre vårt. Jeg sover på toget, jeg jobber på toget, leser på toget, hører på musikk og ser på snøen ut av vinduet. Observerer minus ni på Dovre akkurat nå.

Ja, dersom jeg tror at vi mennesker er med på å gjøre jorda til et sted det blir stadig vanskeligere å bo, må jeg gjøre hva jeg kan med mine små, små skritt i en retning jeg nå ser at stadig flere tar.

Da jeg i formannskapet tidligere i år foreslo at vi skulle jobbe for miljøsertifisering i kommunen, tittet flere fra formannskapet spørrende på meg. Hva er dette? Miljøfyrtårn?

Nei, vi er ikke ekstreme lenger, og det er ikke alle sider ved det å få en miljøfyrtårnsertifisering som er de enkleste, men for meg handler dette om at når mine dager er talte her på jorda, vil jeg kunne si at ja, jeg har gjort en innsats. Ja, jeg kunne sikkert ha gjort mer, men nei, min påstand er nå at det er ikke ekstremt å ta toget fra Arna til Steinkjer. Det som er ekstremt, er å velge fly igjen og igjen og igjen, enten det er i jobb- eller feriesammenheng når all faktakunnskap tilsier at fly er en av de verste forurensningskildene vi har og det bidrar til at framtidige generasjoner ikke får nyte kloden som oss. Vil du være generasjonen som ”visste alt, men valgte å ignorere det”? Det vil ikke jeg.

Jeg gjør alt jeg kan for ikke å bli fanatisk eller svartmalende, for det tror jeg ikke noe på. Det jeg tror på, er at mange mennesker tilsammen kan gjøre en forskjell og at vi som bor her i Norge har sjansen til å gjøre vårt.

Derfor blei jeg for ett år sida politiker. På mitt lille vis prøver jeg å sette miljøet på dagsorden. For mine barn, for andre i verden.

– og ja, om du fremdeles tenker på den lange togturen min: Selvfølgelig gjør jeg det også fordi jeg håper noen leser det og kanskje en gang eller to velger tog foran fly, velger en mindre flytur. Tilsammen er vi mange…

Kategorier
Aktuelle temaer Grønt liv Hagen

Pinsebildeblogg 2016

Huset snart klart til 17.mai
Huset snart klart til 17.mai
Spirea
Spirea
Japansk kirsebærtre
Japansk kirsebærtre
Engkarse
Engkarse
Veit du hva denne heter?
Veit du hva denne heter?
Skogfiol
Skogfiol
Løvetann
Løvetann
Kategorier
Aktuelle temaer Grønt liv Livet

Gjenbruk og denslags

Nå har jeg ikke tatt meg tida til å skrive her på lenge. Det går i ett, eller hvordan man skal si det. Så akkurat et lite klipp på nett fra en som i konfirmasjonen bruker 65 år gamle sko fra sin far i konfirmasjonen. http://www.bt.no/folkivest/3587295

Noen ganger har jeg lurt på om vi er aleine i denne verden om å bruke ting om igjen og om igjen, men jeg tror vi egentlig er ganske mange. Det er bare det at verden har skjena litt ut til den ene sida.

Et eller annet sted på veien spora noe av. Det starta vel allerede på begynnelsen av 1900-tallet når tekstilingeniører lagde tynne strømpebukser som var så solide at en kunne taue biler med dem. Hvordan skulle de tjene penger når klærne ikke gikk i stykker? Så har det sneket seg inn bit for bit i alle typer industriuer, og så sitter vi her, nesten 100 år seinere, og skjønner ikke helt hva som skjedde. Hvorfor går klærne så fort i stykker? Ja, det er sikkert hard brukt.

Nei, det er ikke der feilen ligger. Dette er bevisst satsning på penger i stedet for å satse på at verden skal bestå, i stedet for at langsom tid skal kunne eksistere, at ting faktisk varer og varer.

Da jeg gifta meg i 2006 var det i pappas gamle dress. Den blei  skreddersydd til ham rundt 1963… – og jeg bruker den fremdeles. Den trenger litt bøting fra tid til annen, men stoffet er godt og dressen er stadig solid…

Når vi nettopp var i konfirmasjon, var sjuåringen ikledd kanskje et av familiens fineste antrekk, nemlig pappas (min pappa) matrosdress, sydd av skredder Bøler på Grorud rundt 1950. – og ja, den virker fremdeles… (har fått tillatelse av sjuåringen til å legge bildet på nett)

Tenk over det neste gang du kjøper klær i butikken. Er det laga for å vare i tre generasjoner, eller må det kastes neste gang noen snur seg i døra?

 

DSC_0012

 

Kategorier
Aktuelle temaer Grønt liv Livet

Søndagsåpne butikker

I dag skal jeg ikke skrive selv på bloggen, men vil sitere min gode venn Jan-Erik Baadsvik etter et innlegg han hadde på facebook tidligere i kveld. Selv er jeg opptatt av at en ikke må få søndagsåpne butikker bl.a. på grunn av økt forbruk, men Jan-Erik skriver om andre ting, og han skriver godt. God lesning:

«Nei, Erna. Søndagsåpent gir ikke hver enkelt familie større frihet. Det gir arbeidsgiverne i handelsbransjen større frihet til å begrense sine arbeidstakeres frihet.

Men når du først er i gang, hvorfor begrense søndagsåpent til handelsstanden? Hva med offentlige instanser? Søndagsåpne skoler, NAV-kontorer, tilsynsetater, domstoler, departementer og storting for eksempel!

Skal du fremme valgfrihet og konkurranse bør du dessuten angripe dette store, sorte, ineffektive hullet vi kaller natt! Det er jo ikke særlig mye valgfrihet i det at mesteparten av samfunnet går og legger seg litt ut på kvelden, og til og med ligger og er uproduktive i 6-8 timer! Innfør skiftordning for hele samfunnet 24-7-365. Det vil gi mye bedre utnyttelse og mindre periodisk stress (type rushtrafikk) av areal, ressurser, infrastruktur og tid. Og tenk så mange flere undersåtter du kan møte og tjene som statsminister når du ikke er begrenset av folkets hang til å sove om natten og gjøre hva de vil på søndager.

Døgnåpent samfunn, året rundt! Da snakker vi valgfrihet og konkurranse!

(I facebook-kommentaren blir det så påpekt at Venstre ikke er opptatt av søndagsåpne butikker, men at staten ikke bør bestemme over åpningstider, men kommunen. Da skriver Jan-Erik videre.)

Jeg ser, og anerkjenner presiseringen. Men Venstres argumenter for lokalbestemt søndagsåpne butikker er også like gyldige for lokalbestemt døgnåpent samfunn. Hvis kommunen vil innføre skiftordning og døgnåpent for alle kommunens aktører, både offentlige og private, så antar jeg det er ok for Venstre. Om Bergen kommune skulle finne på å vedta å snu døgnet, og innføre normal arbeidstid 23-07 for alle kommunens aktører antar jeg det er i lokaldemokratiets og Venstres ånd. At det er noe upraktisk at Bergen har en annen døgnrytme enn resten av landet antar jeg er underordnet. Og hvorfor ikke døgnåpne skoler med to valgfrie fridager i uken for hver elev? Ikke så praktisk for læreren som skal sørge for kontinuitet i undervisningen, men i lokaldemokratiets navn må vel kommunen kunne vedta det, om det politiske flertall sier så?

Jeg er for et sterkt lokaldemokrati, men mitt poeng er at ikke alle samfunnets aspekter egner seg for lokal selvbestemmelse. Og langt mindre å overlates til næringslivets kapitalistiske forgodtbefinnende. Åpningstider, samfunnsrytme og arbeidstakerrettigheter mener jeg handler om en type frihet som virker best under definerte og felles nasjonale rammer. En felles hviledag er en slik ramme som jeg helt klart mener det er statens oppgave å verne om. Jeg mener en felles hviledag gir større personlig frihet enn å bli underlagt arbeidsgivers skiftordning. Jeg tror også det er bra for nasjonalt samhold, kulturell utvikling og den generelle folkehelsen å ha en samfunnsrytme og en felles hviledag å forholde seg til. Natten, helger med søndagsfri, faste høytider og helligdager mener jeg er med på å styrke en samfunnsfremmende rytmefølelse og personlig frihet.

Mennesket er vanedyr. Jeg tror de aller fleste trives med at helgen kommer til fast tid hver uke. Også butikkansatte. Så anerkjenner jeg selvsagt at mange yrker, som innen store deler av helsevesenet og ulike beredskapsfunksjoner, ikke har mulighet til å opprettholde den samme rytmen. Disse må ivaretas på andre måter, men også blant dem tror jeg det settes pris på en fast nasjonal rytme og stillestående søndager.»